Pamplona. Gjenbrukte kolonner. Egentlig "gjenbrukte søyler". Kirkeklokker i citadellet. Egentlig var det ikke citadellet, men et sted i nærheten.
Jeg sitter på en pen stol i vårt rom i Hotel Navarra og venter på M som er på do. Vi skal ned og spise.
"Det er esel," sier hun innefra toalettet, og så sier hun "Det er hest" og noe på spansk. "Hva er hest?" spør jeg og hun svarer stille "Jammen". Gulvet knirker når jeg beveger meg i stolen. Vi har vifte. Det er bedre enn air con når det ikke er ekstremt varmt og når den ikke lager lyd.
Tidligere i dag begynte plutselig alle å spise is. De gikk og satt seg over alt og slikket i seg is. Alle sammen. Restaurantene var tomme. Klokken 19, bare vi og to svensker stod og kikket inn i byens eneste italienske restaurant, sulten. Den var tom og det stod ikke når den åpnet. M vasker hendene, vi skal ned og spise, klokken er 20. De har sikkert sluttet å spise is nå. M raper mens hun ser seg i speilet.
Nå venter vi på maten på den italienske restauranten. M bestiller pasta og jeg pizza. Nå kom den, med en bløt plomme i midten av pizzaen. Pizza 3/6, pasta 4/6.
"Ups" sier M fra toalettet. Vi er tilbake; M er på do, jeg i stolen, mette.
Det spanske er en underlig blanding av det strenge innelukkede og barokke, som en stram fest som vi ikke egentlig er invitert til, men hvor alle aksepterer stilletidende vår tilstedeværelse. Pamplona-dagen er over.
Jeg sitter på en pen stol i vårt rom i Hotel Navarra og venter på M som er på do. Vi skal ned og spise.
"Det er esel," sier hun innefra toalettet, og så sier hun "Det er hest" og noe på spansk. "Hva er hest?" spør jeg og hun svarer stille "Jammen". Gulvet knirker når jeg beveger meg i stolen. Vi har vifte. Det er bedre enn air con når det ikke er ekstremt varmt og når den ikke lager lyd.
Tidligere i dag begynte plutselig alle å spise is. De gikk og satt seg over alt og slikket i seg is. Alle sammen. Restaurantene var tomme. Klokken 19, bare vi og to svensker stod og kikket inn i byens eneste italienske restaurant, sulten. Den var tom og det stod ikke når den åpnet. M vasker hendene, vi skal ned og spise, klokken er 20. De har sikkert sluttet å spise is nå. M raper mens hun ser seg i speilet.
Nå venter vi på maten på den italienske restauranten. M bestiller pasta og jeg pizza. Nå kom den, med en bløt plomme i midten av pizzaen. Pizza 3/6, pasta 4/6.
"Ups" sier M fra toalettet. Vi er tilbake; M er på do, jeg i stolen, mette.
Det spanske er en underlig blanding av det strenge innelukkede og barokke, som en stram fest som vi ikke egentlig er invitert til, men hvor alle aksepterer stilletidende vår tilstedeværelse. Pamplona-dagen er over.
 |
| Stolen jeg satt og skrev dagboksnotatet |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar