Vikingetiden 800 - 1050

Trell, bonde, stormann

I eddakvadet Rigstula beskrives det hvordan Rig, eller guden Heimdall, delte inn samfunnet i de tre stender; trell, bonde og stormann. Kvadet forklarer og begrunner de eksisterende samfunnsforhold. Treller var utbredt i hele Skandinavia i oldtiden og frem til 1200-tallet. Man kunne bli trell ved å være født av en trell, ved å bli tatt i krig og ved ikke kunne betale sin gjeld. En trell kunne bli frigiven av sin heller eller kjøpe seg fri. Eieren av en trell var straffeansvarlig for sine trelleres handlinger. Kirken motarbeidet trelldom og utover på 1200-tallet er det ikke lenger vanlig å holde treller (Ble det forbudt?).

Både bønder og stormenn hadde gårder, men stormennene hadde som navnet tilsier, større gårder enn bøndene. I Vårbasse utenfor Vejle på Jylland er det funnet et riktig stormannsgård. Gården inneholder 12 bygninger og er på 2200 kvm (inngjerdet). hovedbygningen er 22 m lang. De resterende bygningene har vært staller, smier, kobberverksteder og mindre hus til treller og tjenere.

Stormenn var ifølge mange runesteiner om dem og minnesmerker over dem ledere av gudsdyrkelse og ledere i krig [se f.eks. Glavendrupstenen fra 900-tallet]. Viktige guder var Odin, Thor og Freia. Åsatroen var en praktisk religion, hvor dyrkelsen primært hadde som mål å holde gudene i godt humør. Var de i dårlig humør kunne man ofre til gudene og det er meget som tyder på at man i nørrøn tid også ofret mennesker. Det er sannsynig at dette var treller og at treller ikke ble definert som mennesker, men likevel.

Handelsveier i Europa

I vikingetiden rykker omverdenen nærmere Norden. Slaverne kommer fra øst og bosetter seg så langt vest som Holstein og blir altså naboer. Fra 700-tallet har det vært handel på Østersjøen og mye av Danmarks-historien kommer til å handle om denne. Det dukker opp handelsbyer, som Ribe i Danmark, Kaupang i Oslo og hovedhandelsbyen Dorestad ved munningen av Rhinen. På 800-tallet grunnlegges danske Hedeby, som vil fungere som et knutepunkt for handelen mellom Østersjøen og Nordsjøen.

Fra Skandinavia kom skinn, pelsverk og selskinntau. Et spesielt norsk produkt  var klebesteinkar som var skjært ut av mykt fjell og brukt som kokekar. I Riber har man drevet med eksport av kveg, ser det ut som. Fra Europa fikk vi klær, vin og slaver [sistnevnte kom fra øst].

Den internasjonale handelen som dukker opp på 700-tallet fører til at Danmark mottar nye impulser og møter nye fenomener, men det betyr også at noen drar ekstra nytte av den nye situasjonen og blir mer velstående enn de ellers ville ha blitt, enten gjennom handel eller avgifter.

Den tidlige danske kongemakt

Tegn tyder på at det allerede på 700-tallet er mektige menn som styrer store deler av Danmark. Én ting som tyder på dette er Kanhavekanalen på Samsø, som ble utgravd for at en flåte skulle kunne komme raskt fra Stavnsfjord i øst til kysten i vest [og videre til Jylland?]. Den ble bygget i år 726. De eldste deler av Dannevirke ble bygget i 737-38 og må ha krevet stor arbeidskraft. Fra 800-tallet behandler utenlandske kilder Danmark som et samlet rike. På 800-tallet erobrer Karl den Store friserne og dermed får danskene frankerne som naboer i syd. Dermed blir Danmark interessant for frankerne, noe som gjør at vi i dag har frankiske kilder om Danmark på 800-tallet. Kong Godfred angrep slaverne i Holstein, som samarbeidet med frankerne. Dette vet vi via frankiske kilder. Kampen sto om makten over handelen og Godtfred ødelagte den holsteinske handelsbyen Rerik og flyttet byens handelsfolk til Hedeby på den danske siden av grensen. Hedeby ble grunnlagt i 808. Godtfred døde i 810 og hans sønn Hemming tok over som konge og sluttet fred med frankerne i 811. Denne fredsavtalen tyder på at kongen var konge over hele Danmark, inkludert Skåne.

Vikingetoktene

I 793 ble Lindisfarnes angrepet av vikinger. Men forleden dag fortalte en guide ved Roskilde Vikingemuseum at noe tyder på at det var en forsikringssvindel. Uansett, vikingene herjet i England, Irland og Frankrike, og tildels også i Spania, Italia og Nord-Afrika. I begynnelsen av 800-tallet var det færre skip som angrep kirker, klostre og landsbyer, men mot midten av århundret utviklet det seg til større prosjekter med hæravdelinger og flåter. I 845 ble Paris herjet.

Ca. 870 bosatte deg seg en vikinghær permanent i England og York ble deres sentrum. Byer med endelsene -by og -thorp vitner om viktingene. I 911 bosatte Rolle og hans vikinger seg i Normandiet, som han fikk for å beskytte resten av Frankrike og Paris. Men denne bosettingen var meget mindre og det gikk ikke lang tid før vikingene hadde overtatt og blitt en del av den lokale kultur.

Norske vikinger grunnla Dublin i Irland og bosatte seg på Island og Færøyene [870 til 930]. På Island må man ha importert en god del treller fra Irland og Skottland, for dagens islendingers gener kan føres tilbake til disse landene og ikke til Skandinavia. I 985 bosatte Erik den Røde seg på Grønland, en bosettelse som varte frem til 1500-tallet.

Svenske viktinger reiste østover og opprettet handelstasjoner som Novogorod og Kiev, hvor man handlet med både muslimer [Bagdad?] og kristne [byzans]. Det er funnet mange arabiske mynter i Russland[?].

Vikingetoktenes forutsetninger

Befolkningen vokste og det ble trangere om plassen. Dessuten oppdaget man jo at utlandet bestod av velstående og svakt organiserte områder. Ungdom kunne velge mellom et monotont og hardt liv som bonde/håndverker og et eventyrlig liv i utlendighet, hvor de hadde mulighet for å tjene seg rik og komme hjem med stor ære og med høyere sosial posisjon som resultat. En viktig forutsetning var skipsteknikken og sjøfarten i Skandinavia. Vikingene var de første som drev sjøfart så langt ute at man ikke så land.

Gorm og Harald, Svein og Knut

På den lille Jellingstenen fra ca. 940 nevnes for første gang i danske kilder en dansk konge, Gorm den Gamle [960 - 987]. Hundre år tidligere, i 843, gikk frankernes rike i oppløsning og de mister interessen for danskene og nordboere. Derfor er det fra da av og frem til Gorm et stort tomrom. Gorms kongsgård lå i Jelling, og stedet, med steinene, to dysser og en kirke, er på verdensarvlisten. Man har en teori om at Gorm først lå i den ene dyssen og ble senere gravlagt i kirken av sin sønn. Gorm var hedning til sin død, men Harald Blåtann ble kristen og man har funnet rester av skjelett i kirken, derav teorien. Harald ble kanskje kristen av politiske årsaker. Som hedning var det fritt frem for kristne herskere syd for grensen å gjennomføre korstog mot Danmark. I begynnelsen var den danske kirke underlagt erkebispen i Bremen, og det var heller ikke spesielt populært.

Harald Blåtann påstod at han var hersker av både Danmark og Norge (se den store Jelling-steinen, Danmarks dåpsattest, eller var det den små?]. Så Norge er nevnt i Danmarks dåpsattest. Harald bygget seg borger over hele landet i 980-årene: Trelleborg i Slagelse, Nonnebakken i Odense og Aggersborg ved Limfjorden. Det ble også bygget en 700 m lang bro kalt Ravningsbroen som bedret kommunikasjonen med Hedeby. Det var viktig med gode forbindelser med grenselandet i syd, for den tyske keiseren forsøkte stadig vekk å erobre Hedeby. I 968 bygger Harald en vold som forbinder Hedeby med Dannevirke-volden, men det forhindrer likevel ikke at keiseren inntar byen i 973. Ti år etter, i 983 erborer Harald byen tilbake og dette er høydepunktet i hans kongekarriere. Kort tid blir han styrtet av sin sønn Svein Tjugeskjegg og han døde i landflyktighet.

Sven Tveskæg går i kompaniskap med den norske kongen Olav Trygvason og gjennomfører det inntil da største viktingetoktet i England, hvor Ethelred II av England [med tilnavnet "Den rådville"] måtte betale dangeld. I år 1000 angriper Svein Tjugeskjegg, Olof Skötkonung, konge av Sverige, og Eirik Håkonsson, ladejarl fra Trøndelag Olav Trygvasons i slaget ved Svolder og Trygvason dør. 

I 1013 erobrer Svein Tjugeskjegg England og året etter dør han. Det samme gjør Ethelred den rådville og deres sønner, Knut og Edmund, blir enige om å dele England mellom seg. I Danmark er Knuts bror konge inntil han dør i 1018. Nå er Knut konge over både England og Danmark, og i 1028 også i Norge. Det er et mektig rike Knut er konge over og han anses for å være en av kristendommens sterkeste menn. Knut er den første danske konge som drar på pilgrimstur til Roma. Han oppholdt seg for det meste i England og var nok mer engelsk enn dansk, men med ham er det slutt med vikingtokter. Knut den store dør i 1035 og med ham faller imperiet fra hverandre.