Denne boken er skrevet i kjølvannet av 11. september. Fortellingen er skjematisk og har et tydelig tema, og det er ingen tvil om hva forfattaren mener om amerikanernes reaksjoner i tiden etter, spesielt invasjonen i Iran.
Jeg kan normalt ikkje fordra skjematiske fortellinger, spesielt ikke hvis de kommer med et politisk tema, og enda verre, som her, med et budskap og moralsk standpunkt. Men denne boken er altså et unntak. Og det er ikke fordi jeg er enig med forfatteren, men fordi hans penn ganske enkelt skriver usedvanlig sprekt. Det er spenning på stram linje fra komma til komma. Her er ingen slapp prosa. Det hele serveres klart i et behagelig tempo og er mesterlig strukturert. Alt fett er skjært bort og i det ligger også fortellingens største svakhet, for med unntak av hovedpersonen, blir de andre om ikke direkte flate, så raskt og oppsummerende presentert. I det stramme programmet fremstår det også tydelig hvilke roller karakterene spiller i fortellingen — ja, klare som sjakkbrikker blir de etter hver som fortellingen åpner seg.
Som nesten alltid med denne forfatteren, starter boken mot slutten av fortellingen og store deler av den består av tilbakeblikk, også dette utført mesterlig og medrivende.
Det er ikke lett å skrive en god bok som både er skjematisk, inneholder et politisk budskap og byr på lange tilbakeblikk, men etter min mening er dette en av dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar