Mørk sjokolade

Som barn, ja, egentlig langt opp i voksen alder, spiste jeg ikke mørk sjokolade. Det var nærmest identisk med kokesjokolade og ikke i nærheten av den virkelige vare; melkesjokolade. Sånn er det ikke lenger. I snart mange år har jeg foretrukket mørk sjokolade fremfor lys. Smaken er mer raffinert, nå snakker vi kvaliteter og ikke billig smak som Premium fra Marabou, den eneste, nesten, av de mørke, som har kommet seg inn på kiosker og Seven Eleven, hvor alt er sukker og melk i skrikende farger, vi snakker om kongen blant mørk sjokolade; Lindt 70 % eller høyere. En liten bit meg Lindt kan nytes i munnhulen i lang tid, til forskjell fra melkesjokolade som av en eller annen grunn nytes best ved å slukes som en sjokoeksplosjon. Den er også usunn og den føles usunn, til forskjell fra mørk sjokolade, som både er og føles sunn, i alle fall i moderate mengder, det tror vi på.
Jeg har de siste to årene lagt merke til et stadig stigende antall konkurrenter til Lindt, noen kommer og forsvinner, men antallet øker og øker. Ingen av dem smaker som +Lindt Chocolate World, men noen er av like høy eller høyere kvalitet og de er nesten alle billigere. Lindt er latterlig dyr i Norden, sammenliknet med resten av Europa, og det er mitt håp at denne konkurransen kan presse prisen ned. De stadige Lindt-tilbudene tyder på det.
Jeg sitter akkurat nå med en konkurrent kjøpt i Netto, hvor Lindt er for fint selskap. Den heter Björnsted Edel Bitter organic superior dark 70 %. Den er helt ok, men er noe klebrig i munnen og uten de finere sjokoladenes undertoner, litt grov kanskje. Åtte kroner billigere enn Lindt.