Christian 2. og Dyveke

Hvilke betydning fikk Dyveke og hennes mor Sigbrit for Christian 2.s rolle som konge?


Christian 2. var arbeidsom konge som kunne gå hensynsløst til verks for å få det som han ville. Han gikk raskt og effektivt til verks for å konsolidere sin posisjon ovenfor adelen da hans far plutselig døde i xx. Chr. visste hvem som var venner og fiender, og dem overtok han nærmest som en arv fra sin far. Hans fiender var adelen og Hansaen og hans venner var borgerne og de nederlandske kjkpsteder. Grovt fortalt. Han bodde i lengre tid hos en borgerfamilie på Amager Torv og de to sønnene i huset ble hans nærmeste rådmenn, hans frille og store kjærlighet var en nederlandsk borgerdatter som han traff i Bergen og som han tok med seg til København da han ble konge. Han tok også med seg hennes mor, som kom til å bli rikets mektigste person. Hun fikk ansvaret for Øresundstollen og var i praksis Danmarks finansminister, noe som adelen fant sjokkerende, en enslig utenlandsk borgerkvinne, men hun var som handelskvinne av Nederlandene kjent med det nyeste innenfor handel og hennes bror var borgemester i Amsterdam, noe som passet   i Chr. 2 politiske retning, hvor han ville redusere hansaens makt. Dette gjorde ham selvfølgelig også poplær hos de bergenske kjøpmenn som i mange hundre år hadde vært underlagt det arrogante hansakontoret på tyskerbryggen i Bergen.

Det var i Chr. 2 tid akseptert at konger hadde friller, elskerinner, for prinsesser og dronninger var som oftest politiske størrelser, men de måtte naturligvis være av høyeste byrd, ikke som Dyveke, en borgerkvinne som han hadde funnet i en handelsbod i Bergen. Helt prekært ble dette forholdet da Chr. 2 omsider fikk i stand et giftemål med keiserens barnebarn, Elisabeth av Habsburg, som var et meget godt parti for en konge i ytterkanten av den siviliserte verden. Men det kom melding fra Brüssel om at Dyveke måtte bort, ikke bare fra kongens favn, men fra kongeriket. Kongen nektet og flyttet Dyveke og hennes mor nærmere slottet, ved å innkvartere dem i en hus på Amager Torv. Så døde Dyveke under mystiske omstendigheter og Chr. 2 ble så fra seg at han via juridiske krumspring fikk hengt den adelige Torben Oxe, som kongen mente var skyldig i Dyvekes død. Riksretten hadde frikjent Oxr for disse beskyldningene, men kongen fikk ham dømt gjennom en bondedomstol, med bønder fra Valby og omegn.

Hans styreform blir stadig mer voldsom og ekstrem etter Dyvekes død. Man skulle kanskje tro at Sigbrits rolle nå var over, men hun fortsatte, mange mente hun var en heks som hadde makten over kongen, og hennes uttalelser kunne tyde på at dette var noe hun også selv mente. Hennes forhold til den nye dronningen, vi vet ikke om det var godt, men dronningen kalte henne for moder og Sigbrit var henne til støtte.

Om møtet med Dyveke har en senere kommentator sagt at  den “volte at hand siden danzit fra disse tre Konge Riger, Danmarck, Sverig oc Norge.