Uke 5

Jeg gled inn i uke 5 med forkjølelse, og passiviteten fulgte dermed de første dagene. Fredag bestod i arbeid og overspringshandlinger, og jeg kom meg ikke fra skjermen i det hele tatt, så klokken cirka 15 lukket jeg, tok 4A/1A til Gl. Strand og besøkte kunstforeningens nyistandsatte lokaler, og det var et positivt førsteinntrykk, med billettsalg, bokhandel og litt kafé kombinert i lokalene til høyre, hvor fotografisk senter holdt til tidligere. De er nå flyttet til Carlsbergbyen, hvor jeg besøkte dem på lørdage. Jada. Garderoben hos Gl. Strand ligger ned i kjelleren, det samme gjør toaletter og en lounge, som så litt tom og stakkerslig ut, men som sikkert er hyggelig når det er mennesker der. Utstillingen heter BLOMSTEN OG CIGAREN. Modernisme fra ARoS og går over tre etasjer, dansk modernisme med de store gutta: Lundström, Giersing, Weie, Isakson og Rode. I inngangspartiet på første sal møtes man av to bredskjermer som sender glimt fra epoken, spesielt skjermen til høyre var spennende, med mange klipp fra det københavnske som jeg ikke tidligere har sett, bl.a. fra SMK fra før andre verdenskrig. Modernistene fra AROS glimret på fargerike vegger med musikk (!) som fulgte temaer eller malernes favoritter eller biografier, og dessuten var det sitater fra malere og kritikere på veggene som også ga tidskoloritt. I det hele tatt god bruk av både musikk og litteratur i en maleriutstilling.

Lørdag var duket for en tur gjennom Vestre Kirkegård til Carlsbergbyen og Fotografisk Center, som altså har flyttet fra Gl Strands bygning og inn på Tap E, hvor de holder til i litt slitte, men flotte, gammeldagse fabrikklokaler, spesielt må fremheves de lyseblå skønvirke-søylene. Dette var første gang jeg dukket opp her og utstillingen var HOW TO PROGRAM AND USE T-F av Lea Porsager, en for meg minimalistisk i fotografisk forstand utstilling, hvor det lå metallskiver med fotografier på gulvene i form av to satellitter  det lå også noen kompakte objekter hvis form var hentet fra en okkult dame i Litteauen. Det var også lysbilder med tekst på den ene veggen og flimrende lysende abstrakte fotografier på den andre. Alt var skreddersydd for lokalene og passet godt inn med de lyseblå søylene og røffe fabrikklooket. Porsager er inspirert av teosofien og har et ganske høyt abstraksjonsnivå i sin konseptualisering, interessant var det at intet av teosofiens hang til ornamental symbolikk fantes i Porsagers eget uttrykk, noe som naturligvis taler til hennes fordel. Ingen anakronismer her.

Sønadagen, tidligere i dag, tok jeg mine kulturelle busser 4A og 1A til Den Frie, hvor kunstnergruppen Koloristene har utstilling. Det er med skam jeg forteller at det er mitt første møte med bygningen, selv om jeg i mange år har hatt et godt forhold til utsiden av den. Kjempeflotte lokaler med overlys i dem alle og et sus av de gamle helter fra før første verdenskrig lå som en deilig eim i hele bygningen, spesielt overrasket over hvor stort og åpent det var der inne, med akser gjennom flere rom både her og der. Utstillingen var fargerik, selvfølgelig, med mange forskjellige stilarter, jeg likte best steinsskulpturene, et landskapsmaleri, noen tegninger, men jeg har ikke navn å sette på dem. Etter utstillingen hastes det av gårde til SMK gjennom et vinterlandskap i Østre Anlæg til deilig musikk fra Jakob Bro Group på VinterJazz, som varer helt frem til den 17. Jeg håper å komme meg å flere konserter, det inspirerte i alle fall.

Fra Koloristenes utstilling på Den Frie